Under Spania’s sol

Noen jakter på store øyeblikk i livet – de som kommer med fyrverkeri, trompeter og konfetti. Men de fleste av oss vet at lykken sjelden kommer som en lottogevinst eller en rød løper. Den ligger heller i de små tingene.

Som å slå opp soveromsvinduet i Spania og bli møtt av en varm sol. Ikke den der kalde sola man får hjemme i Norge på vinteren, hvor du lures til å tro at det er varmt, men så fryser du av deg ørene. Nei, her er sola ekte. Den smyger seg inn i rommet, varmer opp både kropp og sjel, og minner deg på hvorfor du aldri vil tilbake til slaps og minusgrader.

Så går man ut på terrassen med en rykende kaffekopp. Ikke noe stress. Bare vi og kaffen og kanskje en liten fugl som har lyst på litt brødsmuler. Kanskje du sitter i skyggen av en palme, kanskje du kjenner en svak bris fra havet. Uansett er det et langt bedre alternativ enn å hutre inne mens regnet pisker mot vinduet.

Og så er det folka. Venner på en kafé, latteren som sitter løst, småpratet som egentlig ikke handler om noe viktig, men likevel betyr alt. Kanskje en venn foreslår en tur til markedet, kanskje en annen har funnet en ny tapasbar som må prøves. Blide naboer som nikker og smiler, ikke stressede mennesker som haster forbi med skjerfet trukket opp til nesa.

Og kroppen! Den stakkars kroppen som har vært i dvale hele vinteren, pakket inn som en polfarer, begynner endelig å våkne. Ledd som knirket, føtter som hutret, og skuldre som alltid var hevet i kulden. Alt føles lettere her. Solen tiner opp alt som har vært frosset, både fysisk og mentalt.

Livet er kanskje ikke en evig festival, men det betyr ikke at vi ikke kan finne små øyeblikk av glede. For noen ganger er lykke så enkelt som en solstråle gjennom et vindu, en kopp kaffe på en kafé og en kropp som endelig fungerer igjen. Og det, det er faktisk mer enn nok.